|
|
|
|
| Falko skulle liksom bli alt det Reso ikke ble , tenkte jeg når jeg
lette etter en oppdretter med hunder som skulle ha gode jaktegenskaper. Etter lang leting endte jeg opp hos Kerstin og Stig Olsson, kennel Hovhill i Sverige. En svært seriøs kennel som avlet med det mål å få gode jakthunder og som hadde gjort det i mange år. Spørsmålet var jo bare om en jypling fra Norge fikk kjøpe den hunden jeg ønsket fra dem. Jeg nådde ikke opp i det første kullet de hadde etter at jeg hadde tatt kontakt, men i det neste. Der var det tre hannhunder og jeg fikk velge først ! Igjen valgte jeg en selvstendig trygg sak som likte å ordne alt på egenhånd, men denne gangen var det en hund med veldig gode egenskaper jeg hadde fått. Falko og jeg begynte å trene spor med en gang han kom til oss. Da han var 11 mnd stilte han på fire sporprøver på tre helger og fikk fire førstepremier ! På den første han stilte vant han jammen hele prøva, foran andre garvede NVCH. Dermed manglet han bare utstillingsresultatet for å bli NVCH, men det kunne han ikke få før etter fylte 24 mnd. Det var lenge å vente, men i mai 1994 fikk han endelig utstillingsresultatet. Da hadde han også blitt godkjent ettersøkshund på skadeskutt hjortevilt. Han hadde noen søk og fant viltet, og kunne jobbe over lang tid. På jakt var han veldig selvstendig så han ville løse alt selv. Dermed ble han en grossist i 2 pr , alltid trukket for at han var for selvstendig. Men endelig etter nitidig trening klinte han til og ble klassevinner med førstepremie og hederspris. Det var utrolig artig. Jeg trente en del lydighet med Falko også, og han fikk sin førstepremie i klasse I. Falko og jeg hadde startet treningen til å gå opp i åpen klasse på jakt da Falko ble syk rett før påske i 1995. Så opplevde jeg det jeg ikke trodde jeg skulle behøve å oppleve igjen, nemlig at hunden min døde av kreft rett etter påske i en alder av så vidt passert 3 år. Det var fryktelig trist. |
