Opp 

 

Tur til Winston

 

Søndag den 22. august begynte turen mot Piteå, Frida og meg inn i golfen og vi satte av sted.
Etter 12 timers kjøring var vi i Søderhamn der vi skulle sove, og ennå var det 7 timers kjøring igjen.
Jammen var det langt !
Vi sov "på landtgård" i Søderham i en koselig gammel trebygning. Neste dag gikk ferden videre. Etterhvert syntes vi at vi kom langt hjemmefra og da var det veldig kjekt når det plutselig stod "Ådalsbanan" på et skilt. Jammen stod det "Hørnefors" på et også ! Det var sikkert bare litt skrivefeil, det skulle selvfølgelig stått Hønefoss !
Først var vi innom hos Lena Hägglund som gjestfritt tok imot oss og jeg fikk se på hennes hannhund O'Flanagan Much Ado About Nothing og et valpekull som han hadde der etter seg. Det var en helt utrolig flott hanne med en super kropp og et steg man skal lete lenge etter !
Etter å ha spist lunsj hos Lena var det bare å kjøre videre. På kvelden kom vi frem til Piteå og kilometertelleren stod på 1333,1 km.

Her møtte vi Winston, Mixa; Winna, Erica og Micke. Det er bare helt utrolig hvor gjestfritt man blir møtt av flatfolk. Jeg følte meg til slutt nesten som en del av deres familie !
Frida og jeg fikk eget rom med sovealkove og Winston taklet det helt supert at en høyløpsk tispe bodde i hans hus. Det var da ikke noe å bry seg om.
Mandag kveld forsøkte vi å parre, men det var for tidlig. Frida surret rundt og viste ganske greit at det var litt for tidlig.

Så på tirsdag fikk jeg være med Erica på hennes jobb. Hun har en utrolig fin jobb. Som lærer på Naturbruksskolen i Piteå. Hun har elever fra 16 til 19 år som er der og trener sine hunder ! Helt utrolig, der kan man ha med sine hunder på skolen , inn i klasserommet og bruke deler av skoledagen til å trene hund ! Et virkelig bra tilbud ! Selvfølgelig var det jo bare jenter som gikk på denne linjen.
På kvelden var jeg med og fikk se på Winnie som er Winstons søster. Jeg fikk også hilse på Diesel, Tindra og Lystra som er Winston barn. Disse skulle trene jakt og det var flott å se hunder som ikke mangler motor og lyst til å gå ut å jobbe.
Jeg fikk også stifte et nytt bekjentskap med en bisonrotte, - det kunne man visstnok få på jaktprøver her. De blir jaktet på pga pelsen. Ikke noe særlig koselige dyr synes nå jeg.....
På tirsdag kveld ble det parring. Winstons gode venn Bosse, hadde sagt det:,
 " det skal vara mørkt". Og det fulgte Winston.
Onsdag fikk jeg se litt av Piteå og vi var på Pite havsbad. Det var et utrolig fint sted. Lange sandstrender og ferskvann ! Men det merkes at Piteå er en kommune der man foredler tremasse.
Hva var det Erica sa: , "Sulfit luktar skit, - sulfat luktar mat"
Det var ganske mye sulfit i luften der tror nå jeg.....

Jeg fikk høre mye om Norrbottens gårdene, det var flotte byggverk og åttekantede låver, sånt ser man ikke noe av i Norge. Hvordan Piteå ble brent hver gang det var en krig og hvor mye av bebyggelsen som derfor ikke var så gammel.

Vi var hos Erica's søster og spiste lunsj , hver gang vi spiste lunsj var det jo som en middag eller to for meg da ! Janssons frestelse OG pannekaker den ene dagen og pølsegryte den andre.

Onsdag kveld var det trening igjen, og jeg følte meg ganske dum når jeg stod der og hadde glemt igjen støvler og jakke og det meste. Så etter å ha gått en tur med Frida reiste jeg hjem til Erica igjen. Nordmenn på tur, - har aldri vært på en trening så man skjønner jo ikke at det er vått og rått og ganske kaldt på kveldene. Men jeg fikk sett på Imse som er en Winston sønn.

Torsdag morgen kl 0648 parret Winston og Frida seg igjen og da begynte vi reisen hjemover.
Jeg hadde ikke avtalt noe overnatting hjemover og kjørte så langt jeg orket.
Det ble helt hjem. Jeg reiste fra Piteå kl 07:40 og var hjemme kl 01:10. Da var både Frida og jeg litt lei av å kjøre bil...

 
På en sånn tur er det jo alltid noen man skal takke og jeg vil gjerne takke Sveriges radio P4 som holdt meg oppdatert på svenskenes deltagelse i OS(svenskenes forkortelse for OL).
Jeg vet ikke hvor mange intervjuer jeg har hørt med Katarina Klüft , for de som ikke vet det, tok OS-guld i sjukamp, med Stefan Holm som tok OS-guld i høyde. I tillegg var det en svenske som tok OS-guld i tresteg samme dag som Stefan Holm. Jeg hørte masse om Waldner som skulle ta medalje i sin "pingesmatch" men som misset på siste serv. Om Brink som blåste bort med sin hest da han skulle ri dressur, om fotballjentene som misset i sin bronsjekamp mot Tyskland 0-1. Da jeg kom hjem hadde Sverige tapt  bronsjefinaler 8 ganger og dermed blitt nr 4 åtte ganger.

Ikke vet jeg hvilken norsk OL-deltager som så ulykksalig hadde sagt :
" ja, jeg er i kjempeform !", men det hadde svensken fått tak i og det gikk om igjen og om igjen på radioen når noen skulle fleipes med, og det var særlig nordmenn.

 Aller mest vil jeg få takke Erica og Micke og Winston for at vi fikk komme og for at jeg fikk låne Winston til Frida. Nå krysser vi fingre og tær for at det blir valper av denne turen, og selv om det var langt tar jeg gjerne turen til Piteå flere ganger, og kanskje bader litt i havsbadet, selv om luften inneholdt mye sulfit!

 
Fridas flotte "festmann" Winston.